“Objectives and Key Results” er nyttig og et relativt lettfattelig konsept. Men når det først skal Objectives og Key Results så går ikke det ikke alltid smertefritt. Her er et par reelle eksempler, samt noen for å illustrere hvordan det fungerer. Du finner også en generell tilnærming som kanskje kan være nyttig.
Eksempler for å illustrere konseptet og tankegangen
Objective: Bli skikkelig sprek
(som målt ved)
Key Result: Gå fra å klare 10 push-ups til å klare 20
Key Result Gå fra å klare 30 sit-ups til å klare 60
Key Result: Løpe til sammen 100 km (i løpet av perioden)Objective: Endelig bli god i selskapdans
Key Result: Gå på 20 treninger
Key Result Danse hjemme i min 20 minutter 100% av dagene
Key Result: Komme på minst 5. plass i en dansekonkurranse
Eksempler i praksis noen ulike funksjoner
Objective: Lansere et nytt produkt
Key result: Før lansering samle 250 kunder på venteliste for produktet
Key result: Oppnå 5.000 besøk på blogginnlegg om lanseringen
Key result: Selge 100 stk av det nye produktetObjective: Få til et skikkelig løft i tilfredshet på kundservice
Key result: Gjennomgå og beskrive 30 dårlige ratings per medarbeider i teamet
Key result: Identifisere og dele “10 gylne regler for vår kundeservice” internt og med kunder
Key result: Samarbeide om å lage det perfekte svar på 40 tickets (i mandagsmøtene)Objective: Rigge oss slik at vi klarer oss ut året til tross for Covid-19
Key result: Få utsettelse, rabatt eller forhåndsbetaling på totalt 500.000 fra leverandører og kunder
Key result: Kutte 500.000 i kostnader
Key result: Utnytte spesielle markedsmuligheter til å selge for 400.000 gjennom målrettede kampanjer
OKRer passer meget bra sammen med rammeverket i “Good Strategy / Bad Strategy – The Difference and Why it Matters” av Richard Rumelt. Dersom du er litt i villrede om hva som bør være fokusområde for bedriften så kan det være verdt å vurdere det som et rammeverk for å sette strategisk retning og tilnærming.
Generell tilnærming
Overordnet så må et Key Result være målbart. Man bør kunne føre bevis for om det har skjedd eller ei. Selskaper som har mange KPIer på plass har med andre ord en enklere jobb enn de som ikke har det. Og når de skal skrives har de en relativt klassisk setningsoppbygging, som følger i mange tilfeller:
- Del 1: Verb
Noe skal skje og det kan man gjerne begynne key resultet med i form av et verb. Øke, redusere, lansere etc. - Del 2: Det som skal påvirkes
En gjennomsnittspris skal kanskje opp, en funksjon skal lanseres? Uansett – her kan du putte det i key resultet ditt. Push-ups lenger opp her – det var det som skulle påvirkes i det Key Resultet. Eksempler: Konverteringsgrad, NOK salg, antall påmeldinger, kostnader, tid per handling - Del 3. Hvor mye – eller med hvilke krav – man skal oppnå noe (tallet)
Her ser vi typisk %er, kroner, tidsfrister etc. Og her kommer vel det helt sentrale med et Key Result vs. et Objective inn. Det må et tall til. - Del 4: Bonus: Hvordan man skal tilnærme seg oppgaven
For ekstra poeng internt og i det internasjonale OKR-miljøet så kan det være fint å få med noe om hvordan man har tenkt å tilnærme seg oppgaven. Dette kan ses på som strategien eller tilnærmingen i arbeidet, for eksempel sli: “Gå fra å klare 10 push-ups til å klare 20 ved å ta push-ups hver kveld etter tannpussen.” Vi kan kanskje kalle det en “ved å”-slutt på Key Resultet. Ikke alltid naturlig eller nødvendig men verdt å vurdere.
Det finnes mange OKR-eksempler på nett, men før du begynner å gyve løs på mangfoldet så ta gjerne en titt på hva John Doerr og gjengen hans har å si her:
https://www.whatmatters.com/faqs/okr-examples-and-how-to-write-them/
Les mer om temaet: Refleksjoner etter 15 sesonger med OKR