Strategiske rammeverk! De beste er tilegnet flere bøker, de mest brukte lar seg ofte forklare på kort tid. Om den moderne strategiklassikeren “Good strategy, Bad Strategy” fra 2011 gir en rask innføring i egen tilnærming kan man nok diskutere. Rammeverket er uansett en nyttig vri på tre strategiske spørsmål som mange allerede har et nært forhold til fra ymse strategisamlinger.
Strategisamling på boks
Alle konsulenter med respekt for seg selv har brukt den mest grunnleggende teoretiske modellen for arbeidet: Tre spørsmål, som typisk utgjør delene i en strategisamling. Med denne modellen kan enhver fremstå som relativt klartenkt og strukturert:
A: Hvor er vi nå?
B: Hvor skal vi?
C: Hvordan kommer vi dit?
Det finnes varianter med mer enn 3 deler i bruk men ikke så sjelden så får vi like fullt introduksjoner som denne:
“Før lunsj i dag skal vi i felles diskusjon først jobbe med hvor vi er og hvor vi skulle vært. Slik får vi en felles plattform av forståelse og målforståelse. Etter lunsj møtes vi i tverrfunksjonelle grupper. Der diskuterer dere hvordan vi skal komme dit vi skal – formulert som konkrete tiltak. Til sist samlet alle igjen for en felles gjennomgang før middag.”
I presentasjonen av resultatet finner vi litt ymse formuleringer fra før lunsj på side en og to. På side tre et knippe tiltak – hvor alle får med sin favoritt. Bada-bing bada-boom, der har vi en strategi!
Denne tilnærmingen med tre spørsmål har en utfordring med at man står veldig fritt til å vri resultatet dit man vil. Hvis man legger inn en “visjon” i punkt B så vil for eksempel alle fort kunne få lov å fortsette med det de liker best. En målrettet ordstyrer kan dra resultatet langt i en ønsket retning. (At man kan påvirke resultatet er i noen sammenhenger også en styrke ved modellen – det skal innrømmes.)
(Hvem som først formaliserte dette har jeg ikke funnet ut av. Man finner fort slides som har vært brukt av andre. Hva heter rammeverket i akademia? Er den en eller annen professors “3 spørsmål”? Gi lyd hvis du vet!)
Les innlegg om å unngå en mislykket strategisamling ved å være bevisst hva målet med samlingen er
Rumelt på 1-2-3
Boken “Good Strategy Bad Strategy: The Difference and Why It Matters” (GSBS) av Richard P. Rumelt er på pensum for siviløkonomer og lignende. Men ikke fullt så ofte i spill på den jevne strategisamling. Det er synd, for rammeverket oppfyller kravet om å kun ha 3 deler og kommer med økt fare for god strategi.
Jeg tror at grunnen til GSBS har fungert i min erfaring er at Rumelt har tatt det tidligere nevnte “ur-strategirammeverket” og spisset det akkurat nok uten å bli langtekkelig.
Se på de tre delene i hans rammeverk her (den såkalte strategiske kjernen):
(1) a diagnosis that defines or explains the nature of the challenge,
(2) a guiding-policy for dealing with the challenge, and
(3) a set of coherent-actions that are designed to carry out the guiding-policy
En bro fra fortiden
Her passer både A og B fra de første spørsmålene inn under punkt 1 i GSBS: Avviket mellom “hvor vi er nå” og “hvor vi skal” erstattes med en diagnose som forklarer utfordringen man står overfor.
Samtidig er punkt C “Hvordan kommer vi dit?” fra den første listen utvidet til to punkter: En veiledende tilnærming og selve tiltakene – punkt 2 og 3. Det elegante her er at man i møte med realitetene kan revidere tiltakene uten å måtte åpne alt annet opp for diskusjon.
Sånn henger det sammen i hodet mitt.
Samme strategisamling, bedre strategi
Med GSBS så har man strengt tatt ikke en strategi med mindre man har et problem. Det at det ligger en utfordring og en diagnose i bunn for arbeidet er trolig sunt for de fleste prosesser – flere av antagelsene kommer i min erfaring da opp i lyset. Hvis man kan enes om en relevant utfordring og hvordan man skal håndtere den på generelt grunnlag så har man nok allerede der en over gjennomsnittlig god strategi.
I rammeverket til Rumelt er det mange ytterligere inndelinger og konsepter. Men hvis alternativet er å ha strategidiskusjonen basert på de 3 opprinnelige spørsmålene så synes jeg ikke man trenger å skamme seg for å holde seg på overskriftsnivå med GSBS.
Jeg ser på dette som en gladmelding til alle som kjører strategiprosesser på budsjett. Nå trenger du ikke kjøre “3 gyldne spørsmål” – knall på med 3 punkter Good Strategy, Bad Strategy!
“OK folkens, før lunsj skal vi finne fram til vår største utfordring og hvorfor vi tror vi har den. Deretter diskuterer vi i tverrfaglige grupper ulike tilnærmingsmåter til å møte utfordringen før vi samles for å avstemme og diskutere konkrete tiltak før middag.”
Bada-bing, bada-boom.
